tirsdag 22. november 2011

Logger av blogger


I skolen synes jeg ofte vi starter med nye prosjekter og at vi sjelden avslutter dem. Satsninger dør liksom ut av seg sjøl når det kommer for mange nye prosjekter og satsningsområder. Jeg prøver å avslutte ting på min skole, ikke bare sette i gang nye prosjekter. Punktum og avslutning er viktig. Jeg skal prøve å avslutte min karriere som blogger (i alle fall for denne gang) på en ordentlig måte også.
Neste uke skal jeg på ny samling i studiet i skoleledelse. Da skal det ikke handle om IKT, men om ledelse av skoler i utvikling. Gleder meg til å lære mer som kan gjøre meg til en bedre skoleleder slik at elevene jeg har ansvaret for får en bedre skole. Og jeg gleder meg til å se igjen mine medstudenter som har inspirert meg til å bli en mer digital skoleleder. Skal ikke legge fra meg det digitale helt sjøl om det ikke er tema for samlinga; følg med på twitter #skoleledelse
Takk for følget og mange gode og tankevekkende kommentarer. Sees i RL snart!
Helt til slutt en spesiell takk til min kjære hp elitebook som trofast har fulgt meg gjennom jobb og studier den siste tida. Uten deg hadde ikke dette vært mulig.

Digitale skiller + kommunale sleivspark til fylkeskommunen

På studiet i skoleledelse har jeg lært mye nytt. Blant annet om forskjellen på kommunen og fylkeskommunen. Jeg fikk meg en vekker da jeg fikk se forskjellene på budsjettene i grunnskolen og i videregående opplæring. Ikke minst når det gjelder hvor mye som går til lønn. De videregående skolene kan bruke vesentlig mindre av budsjettene sine til lønn og har dermed muligheter til å investere i teknologi, ikke minst datamaskiner, i en helt annen skala enn oss i grunnskolen.
Ikke bare er det store forskjeller på fylkeskommunale og kommunale skoler. Ser man på KOSTRA-tallene er det åpenbart at det er store forskjeller i skole-Norge. Forskjellene på hvor mye penger kommunene bruker på skole er store. Bor du i en rik kraftkommune er sjansene mye større for at skolen har mange PCer. Kjell Atle Halvorsen skriver om dette i artikkelen IKT i skolen, Ny teknologi – nye lederutfordringer (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). Han understreker at de digitale skillene mellom kommuner, skoler og klasserom utfordrer idealet om et likeverdig nasjonalt skoletilbud. Et av aspektene er skillet mellom kommuner, men også mellom skoler i samme kommune, og skiller mellom klasserom (altså lærerne). Begge de to siste aspektene er særlig interessante i et skolelederperspektiv. Jeg tror ikke det fins en skikkelig digitalt kompetent skole som har en rektor som ikke fokuserer på, og prioriterer, IKT. Flere rapporter peker nå på skolens ledelse for å forklare forskjellene (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). I hvilken grad ditt barn får jobbe med den digitale kompetansen som forskriften Kunnskapsløftet pålegger er altså i stor grad avhengig av skolens ledelse.
Om dagen jobber jeg med Ny GIV, et prosjekt for å forebygge frafall i videregående opplæring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/videregaende-opplaring/nyheter-videregaende---redaksjonelle-art/ny-giv-tiltak-for-bedre-gjennomforing-i-.html?id=612780 . GIV står for Gjennomføring I Videregående opplæring. Kort fortalt går det ut på at vi i ungdomsskolen lager ei gruppe for elever som er i faresonen for å droppe ut av videregående, de får en ekstra innspurt det siste halve året av tiendeklasse. Vi i grunnskolen har jo ikke frafall – alle får vitnemål, her har definitivt videregående noe å lære av oss… Frykt ikke Fylkeskommuner – kommunene kommer for å redde dere! 
Litteratur:
Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009

søndag 20. november 2011

Skepis, halleluja og hykleri

I artikkelen IKT i skolen, Ny teknologi – nye lederutfordringer (fra Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009) skriver Kjell Atle Halvorsen blant annet om synet på teknologi som en trussel i stedet for en mulighet. Han hevder at synet på teknologien som en trussel (blant det pedagogiske personalet) står i skarp kontrast til den statlige retorikken. Jeg hører på både gutta på gølvet og den statlige retorikken, og min empiri stemmer overens med Halvorsens påstand.
Er det så noen grunn til teknologiskepsisen blant lærere? Da de første datamaskinene kom inn i norske skoler mobiliserte lærernes fagforeninger mot det nye – sannsynligvis var man redd for ei framtid der datamaskinene skulle overta helt for læreren. I dag ser vel ingen på det som særlig realistisk at datamaskinene skal overta helt for læreren. Datamaskiner kan ikke bygge relasjoner, de kan ikke løpe etter elever og de kan ikke trøste eller gi gode menneskelige råd. Jeg tror ikke lærerne er redde for at datamaskinene skal gjøre dem overflødige, sjøl om fagforeninga fortsatt er klar på at økt lærertetthet må prioriteres foran IKT-investeringer i verdens lærertetteste land (jada, unntatt Luxemburg). Men skepsisen er forståelig. Mange av de tekniske løsningene er ikke gode nok ennå, og det er blitt gjort mange feil med å la teknologiskeptikere prøve ut ting som ennå ikke virker godt nok. Et eksempel fra min skole er fraværsføringa. Vi bruker Visma skole som skoleadministrativt system. Jeg vil si at fraværsføringa i dette programmet i beste fall er kronglete. Det krever mange klikk og en del inn og ut for å få ført fraværet. I tillegg er programmet ustabilt, brukerne detter stadig ut. Da de fleste ikke har bærbare pcer må lærerne allikevel skrive opp hvem som er borte for hånd i klasserommet, før de kan føre inn fraværet på plassen sin. Jeg skjønner at lærerne lengter tilbake til klassedagboka. Dette er et eksempel på at teknologien innebærer dobbeltarbeid.  Dobbeltarbeid fører til frustrasjon, og i dette tilfellet økt teknologiskepsis.
Hva så med den statlige halleljua-retorikken? IKT har kommet for å bli. Spørsmålet er vel ikke lengre om man lærer mer av bruk av teknologi. Teknologien preger samfunnet i så stor grad at man vil være hjelpeløs uten å ha lært seg å bruke den. Det er naturlig at læreplanen stiller krav om at elevene skal kunne bruke digitale verktøy i skolen. Men skoleeiere må følge opp, både med penger til investeringer og ikke minst gjennom gode støttefunksjoner, som for eksempel brukerstøtte på telefon. Så lenge staten stiller krav og skoleeiere ikke følger opp kan vi ende opp med Nils Brunssons (1995) funn fra offentlig sektor i Sverige; hykleri blir løsninga for å få arbeidet til å gå (gjengitt av Irgens i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). Lærerne tilpasser det nye til sin gamle måte å drive undervisning på, rektorene vil ikke se hva som skjer, slik at de kan fortsette å si at vi gjør alt vi skal uten å lyve. Hykleri blir en organisatorisk strategi når det er vanskelig å oppfylle kravene ovenfra (Ibid.).
Halvorsen (i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009) skriver at synet på teknologien som en trussel mer enn en mulighet kan føre til at man griper til nødløsninger som å forby mobiltelefoner og stenge internettsider. Er dette eksempler på at skolen har lav digital kompetanse, har min egen skole kommet kort. Mobiltelefoner er strengt forbudt, de blir konfiskert ved bruk, foresatte må hente telefonen på skolen. Dette er sjølsagt en tøff regel i 2011, som fører til at lærerne virkelig får testet sine ferdigheter som grensesettere. Utfordringene med tanke på lik praksis er også åpenbare, mange vegrer seg for å ta fra ungdommene det kjæreste de har. Å stenge facebook lokalt er også en levende diskusjon på min skole. Jeg ser for meg at dette vil vrike som merkelige problemstillinger om noen år.
Litteratur:
Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009

onsdag 9. november 2011

Pensumliste

Det er på tide å levere inn pensumlista for denne modulen i studiet i skoleledelse. Jeg satser på å slippe unna med å levere den som et blogginnlegg. Kan jo være interessant for andre enn læreren min i skoleldelse å se hva jeg har lest/skal lese om skoleledelse og IKT.

I denne boka; Kompetent Skoleledelse, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2010 har jeg lest artikkelen Kompetent klasseledelse -ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom av Kjell Atle Halvorsen


I Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009, har jeg i denne modulen brukt artiklene IKT i skolen av Kjell Atle Halvorsen og På veg mot digital kompetanse? av Carl F. Dons. 

Dette er kompendiet til studiemodulen IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling fra masterstudiet i skoleledelse ved NTNU. Utgitt av NTNU i 2011. Det inneholder artiklene nedafor:


Kanskje ikke leselig for alle bloggfølgere...  

Dette er hovedboka i modulen: Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge (red.), Gyldendal 2011. Ikke alt var like spennende. 

 Det er jo det som er spørsmålet. Riktig Rektor? Melhus og Dysthe, Melhus communication 2010

fredag 4. november 2011

SimPrincipal

Naboen min er helikopterpilot. To ganger i året må han dra til England for å fly i en helikoptersimulator. Å trene i en simulator er trygt, han slipper å styrte på ordentlig hvis han gjør noe feil. Å lede en skole er, på lik linje med å fly helikopter, et stort ansvar. Rektorer burde også trene i en skolesimulator. Kanskje særlig før vi blir rektorer. Tenk hvis noen kunne laget en realistisk digital skolesimulator. Det kunne vært et fantastisk verktøy i utdanninga av skoleledere.
Det finnes dataspill som handler om ledelse av offentlige virksomheter, for eksempel Theme Hospital http://no.wikipedia.org/wiki/Theme_Hospital . I dette spillet styrer du et sjukehus. Du må ansette leger, sjukepleiere og vaktmestere. Du må forhandle med fagforeninga. Du må sørge for å gi personalet etter- og videreutdanning. Utstyr må kjøpes inn og du må gjøre pasientene friske, alt sjølsagt innafor budsjettramma. Det er ikke vanskelig å se for seg at spillet godt kunne handla om en skole i stedet for et sjukehus. Og at et slikt spill kan være et grunnlag for å lage en realistisk digital skolesimulator der framtidige skoleledere kan prøve seg fram uten fare for å drite seg ut på ordentlig.
Det finnes seriøse skolesimuleringsprogram, men de er for lærere. Se for eksempel på SimSchool http://www.simschool.org/. En spennende klasseromssimulator for lærerstudenter.

torsdag 3. november 2011

Skole og dataspill – på tide å begrave gammelt fiendskap?

På høstens personalseminar hadde jeg delt de ansatte inn i grupper etter alder. De eldste tok opp følgende tema i plenum: Hva kan skolen lære av dataspill? Et herlig innspill, som jeg har fått ytterligere belyst etter å ha lest Gees artikkel Are Video Games good for learning? (2006) og Hoff og Halvorsens artikkel Mye står på spill (2011).
Svaret på spørsmålet til veteranene mine er åpenbart: En hel del. Dataspill holder på konsentrasjonen til spilleren i timevis. De gir fortløpende tilbakemeldinger, og vurderinga er normativ underveis og summativ til slutt. Vurdering for læring har spillutviklere vært gode på lenge. 
Elever som spiller dataspill opplever mestring og at de får raske tilbakemeldinger (Hoff og Halvorsen 2011). Elevene opplever at de tilegner seg kompetanse som er relevant for skolen og som de seinere vil få bruk for i yrkeslivet (Ibid.). Elever jeg har som spiller (heretter kalt Gamere) trekker fram noe av det samme. Særlig trekker de fram at de blir flinkere i engelsk. Denne oppfatninga får støtte av lærerne mine og elevenes foresatte. Grunnen til at jeg har snakka med foreldrene til mange av Gamerne mine er de mer negative sidene av spillinga. Flere av Gamerne er svært gode i engelsk, men bruker engelsktimene til å ta igjen søvn etter nattas maratonspilling. Fokuset på min skole er, som mange steder ellers, at dataspill er negativt. Men det finnes de som ser annerledes på det – innspillet fra veteranene mine på personalseminaret er et eksempel. Og rektors røst melder det samme som Hoff og Halvorsen (2011): Både skolen og elevene vil tjene på at skillet mellom skolen og spillverdenen bygges ned.
Vi kan godt forske på, og prøve å gjøre undervisninga mer lik, dataspillenes mekanikk. Vi har nok noe å hente her. Men jeg tror også at vi kan tjene mye på å la elevene spille. Men for å maksimere læringa, og kanalisere den mot de læringsmålene vi vil at elevene skal nå, må det lages spill som handler om læreplanens mål. Det finnes pedagogiske spill, men de er lysår unna de kommersielle spillenes motorer, historieoppbygging og kompleksitet. De er laga av pedagoger og forlagsfolk, ikke fullblods spillutviklere. Her finnes et stort marked for spillselskapene. Skolen trenger spill med like god spillbarhet som kommersielle spill, der målet er at elevene skal jobbe med kompetansemål fra læreplanen.    
Jeg har sjøl spilt mye, og mener at dette gjør meg til en bedre skoleleder. Mer skoleledere og spilling neste gang.
Litteratur:
Are Video Games Good for Learning? Gee, J.P (2006) Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy 3/2006. Henta fra kompendiet til Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011
Mye står på spill. Kan man lære noe av dataspill? Hoff, S. og Halvorsen K.A (2011). Under publisering. Henta fra kompendiet til Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011

lørdag 29. oktober 2011

Digitalt fravær

Det digitale glimrer noen ganger med sitt fravær i skolen. Men det er ikke det dette blogginnlegget skal handle om. Det skal handle om rutinene administrasjonen har ved ansattes fravær ved min skole.
Modulen denne bloggen er vurderingsgrunnlaget på i skoleledelse heter IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. På både samlinga og i litteraturen savner jeg administrasjonen. Å være skoleleder handler i stor grad om administrasjon. En av de administrative oppgavene, hatet og fryktet blant skoleledere, er vikarinnkallinga. Eller fraværet som vi kaller det i mi ledergruppe.
Fraværsarbeidet hos oss baserer seg særlig på ett digitalt hjelpemiddel, det gode gamle programmet Excel. Rutinene for fravær ved sjukdom er som følger:
Den i ledelsen som har fraværet tar i mot telefonen (ansatte må ringe) og fyller ut starten på ei egenmelding (papir). Egenmeldinga legges i hylla til arbeidstakeren, som seinere fyller ut og legger den i hylla mi. Derfra sjekker jeg egenmeldinga og legger den i hylla til kontorkonsulenten, som registrerer fraværet i kommunens fraværssystem (digitalt). Egenmeldinga scannes inn i (det digitale) personalarkivet.
For å ha kontroll med dette har vi et Exceldokument som heter egenmeldinger, der den som mottar telefonen skriver inn at han har lagt egenmeldinga i hylla til den ansatte. Det kvitteres også her når den er levert tilbake til administrasjonen. Begrunnelsen for denne rutinen er kontroll med egenmeldingene, altså at de kommer tilbake når vi har lagt dem i hylla til arbeidstakeren.
Deretter skrives navnet på den som er borte, og undervisningstimene, inn i vikaroversikten, et Exceldokument. Her fyller vi inn hvem som dekker opp timene eller hvilke grupper/klasser som slås sammen. Å få dette på plass er det virkelige arbeidet. Her har vi tre i ledelsen litt forskjellig stil og vi har egentlig ikke noen bestemt måte å gjøre det på. Tilfeldige møter i gangen, gå inn til de som drikker kaffe på personalrommet, forfølge lærere inn på do, e-post, telefon og sms – alt er lov for å få dekt opp fraværet.
Timer som tas ekstra skrives inn i et annet Exceldokument som heter fag og timefordeling. Det er viktig å følge med på at lærerne ikke får for mange eller for få timer. På grunn av økonomien, men også for å forebygge opprør. En del lærere har ikke alle timene sine lagt ut på timeplanen, og vi prøver først med disse lærere. Vi har ikke noe vikarbudsjett, systemet vårt baserer seg på å bruke lærerne med ”underposter” og ikke minst på fleksible lærere som strekker seg langt gjennom å slå sammen grupper og klasser for å få kabalen til å gå opp. Inspeksjoner dekkes opp etter dugnadsprinsippet, her må også ledelsen ta sin del av belastinga.
 I oppdekkinga må vi sjølsagt bruke timeplanene, et Exceldokument, med alle timeplanene. Dette er et viktig arbeidsdokument for å kunne se hvem som er ledige på hvilke tidspunkt.
Når en person er på plass i klasserommet til den fraværende læreren har jeg ofte fire-fem Exceldokument liggende oppå hverandre på PCen.
Å ha fraværet er et stort, ansvarsfullt og ikke minst utakknemlig arbeid. Jeg har en mistanke om at vi har noe å gå på med tanke på å gjøre det mer effektivt. Er det noen lesere som har meninger? Er dette effektivt nok? Finnes det bedre praksis på dette feltet der ute?

torsdag 27. oktober 2011

Budsjettmøte

I norske kommuner jobbes det for tida hektisk med neste års budsjett. Norske rektorer kan deles i to: De som har delegert mye økonomisk ansvar og de som er delegert lite økonomisk ansvar. Sjøl havner jeg i den første kategorien. Og sjøl om jeg etter lærerutdanning og praksis i klasserommet ikke føler meg kompetent til å forvalte et budsjett på over 20 millioner, synes jeg det å forvalte pengesekken sjøl gir meg muligheter. Muligheter som kan gi elevene mer og bedre læring.
Kan jeg slippe unna med å svare ”underbudsjettering” til rådmannens ”overforbruk”? Ikke i min kommune. Og jeg synes, i motsetning til mange rektorkollegaer, at det ikke er rett å snakke om underbudsjettering. Vi jobber med kommunal administrasjon. Jobben vår er å få mest mulig ut av de pengene kommunestyret gir oss. Å si at skolen må få mer penger, på bekostning av andre kommunale satsninger, er politikk, ikke administrasjon.
Pål Riis minner om at det er viktig å sette av penger hvert år til IKT, fordi materiellet ikke holder seg til evig tid (Erstad og Hauge 2011). Hvis jeg skulle holdt meg til det som står på budsjettet mitt for 2010 til innkjøp av datautstyr hadde jeg hatt 1600 NOK å kjøpe for. Nok til en halv bærbar PC til en skole med 40 ansatte og 320 elever. Jeg vil skape en digitalt kompetent skole. Og med full kontroll på budsjettet kan jeg prioritere ned andre ting for å få penger til digitalt utstyr. Uten denne muligheten til å styre pengesekken hadde det ikke vært særlig artig å være rektor.
I min kommune er mye ansvar og myndighet delegert til enhetslederne (et annet ord som ikke er særlig populært blant skolefolk). Det vil si at vi også trekkes med i den kommunale budsjettprosessen. På denne ukas budsjettmøte satt enhetsledere fra kultur og oppvekst (skole og barnehage) sammen for å gjøre tøffe prioriteringer. Det er lett å si hva man bør bruke mer penger på. En av tingene vi var enige om at vi ville at rådmannen skulle prioritere i sitt budsjettforslag til politikerne, var et skikkelig digitalt løft. Det er ikke bare ungdomsskolen i min kommune som har digitale utfordringer. Vi blei sjølsagt utfordra på hva vi ville kutte i for å få til dette. Et digitalt løft er nødvendig for oss. Hva er det verdt? Å stenge bassenget? Færre lærertimer? Færre funksjonstillegg på lønna til lærerne? Mindre administrasjonsressurs i skole og barnehage? Kutte leirskolen? Færre hender i barnehagen?
Litteratur:
Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge(red) 2011, Gyldendal akademisk

tirsdag 25. oktober 2011

Riis til egen bak - med ryggen mot framtida

Til tross for at Ullern videregående skole ligger på Oslos mest snobbete vestkant, og at elevgrunnlaget dermed skulle være klassisk dannet og velstående, var skolen i 2000 i trøbbel. Skolen skulle legges ned på grunn av dårlig søkning, uro og trøbbel blant elevene (Melhus og Dysthe 2010).

Inn kom rektor Pål Riis http://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Riis og tok tak i utfordringene. Han blei raskt kjent som en effektiv skoleleder som turte å ta grep. Ett av grepene handla om IKT. Og som så mange andre videregående skoler handla IKT-satsninga blant annet om å gjøre seg attraktiv for elevene (Melhus og Dysthe 2010). Ungdommer liker datamaskiner. Og vil sjølsagt gå på en skole der de får sin egen bærbare PC.
Riis trekker i Riktig Rektor? (Melhus og Dysthe 2010) fram det samme som Bjørn Croff gjør i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011), viktigheten av å gå fra administrasjon til ledelse. Han forteller om da han jobba på Ulsrud, den første skolen som i følge Riis tok spranget fra administrasjon til aktiv skoleledelse (Melhus og Dysthe 2010). Riis hevder at det fortsatt er rektorer som kun administrerer, en viktig kritikk mot dagens skole. På Ulsrud lærte han mye om å få til kombinasjonen av å lede og å unngå konflikt (Ibid.). Jeg kjenner meg igjen. Det er viktig å skape retning og framdrift, men du kan ikke ta alle kampene. Får du personalet mot deg, har du ingenting. Generalen skal lede angrepet, men følger ikke soldatene etter, er det liten sjanse til å vinne slaget. Og liten sjanse for at generalen skal overleve.  
Riis forteller at han synes pedagogikken der tavla står sentralt, er gammeldags (Erstad og Hauge 2010). Da jeg leste det kom jeg til å tenke på en av mine nyansatte lærere som spurte meg ”Hvorfor er smartboarden bakerst i klasserommet?” Jeg svarte: ”Det der er foran i klasserommet. Det er elevene som sitter feil vei”.

Foran eller bak?
...hver sin smak
Det at elevene er snudd, slik at de sitter med ryggen mot det nye, og med fokus framover mot det gamle, gjør at jeg er redd for at holdninga som Riis refererer til om at det digitale står i veien for at vi skal komme gjennom pensum (Erstad og Hauge 2010), også lever i beste velgående på min skole. Man må velge sine kamper, men kampen om å gjøre skolen min digitalt kompetent skal jeg ta.  
Litteratur:
Riktig Rektor? Melhus og Dysthe 2010, Melhus communication
Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge(red) 2011, Gyldendal akademisk

mandag 24. oktober 2011

Rektors språk

Bjørn Croff jobba på Stovner videregående skole. I Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2001) forteller han om hvordan det i starten av hans digitale satsning på Stovner handla om å få lærerne til å bruke PC, slik at de igjen kunne få elevene til å bruke PC. Han forteller om det store spranget, da de gikk fra en PC på hver andre lærer, til at hver lærer fikk sin egen PC. Dette var i 2001 til 2003. På det tidspunktet jobba jeg på Jordal ungdomsskole i Oslo. Skolen min var med i det samme prosjektet som Stovner, InnsIKT. Det innebar at vi lærerne fikk hver sin bærbare PC i 2001. Dette var sett på som spesielt, det var ikke vanlig da med en slik PC-tetthet blant pedagogene. I dag er det nesten utenkelig å se for seg at hver lærer ikke har sin egen PC. Det er litt skremmende å tenke på at den siste læreren hos meg fikk sin egen PC forrige uke.
Bjørn Croff trekker fram at på en stor skole har rektor, som andre ledere, behov for kontroll av kvaliteten. Her tror jeg nok han også har møtt motstand fra kulturen som har vært rådende i Norge. Rektors ledelse har stoppa ved terskelen til klasserommet. Den digitale revolusjonen i skolen i Norge har skapt en ny arena, den digitale, der det nok har vært lettere for ledelsen å vurdere, oppmuntre, utvikle og kontrollere lærernes arbeid. Språkbruken til Croff er interresant. Han snakker blant annet om kontroll og kvalitet . Ord som ikke akkurat har vært positivt lada for norske skolefolk. Når jeg leste det kom jeg til å tenke på min egen rådmann som brukte ord som for han var positive i en tale til mitt personale. Jeg har informert han om at ord som kvalitet, brukere og kostnadseffektiv ikke har et positivt innhold for mange lærere.
Croff har tatt kontroll over mange av begrepene som brukes på skolen hans. Jeg prøver å gjøre det samme. Hverken Croff eller Bitustøyl kaller det planleggingsdager. Croff bruker lærings- og refleksjonsdager, Bitustøyl insisterer på å kalle dem kompetansehevingsdager. Croff er glad i at ting heter kollektivt, jeg liker felles. For tida jobber jeg med lærernes individuelle arbeidsplaner, i den forbindelse snakkes det mye om lærernes forskjellige tider; fellestid, egentid, Galdhøpiggentid, grønn tid, undervisningstid og tilstedeværelsestid. Den siste kalles av mine ansatte for bunden tid. Jeg ser for meg at de er bundet fast til skolen og at det er jeg som har knytta knutene. Jeg nekter å være med på språkbruken og holder på avtaleverkets nøytrale arbeidsplanfesta tid. Croffs poeng er jeg veldig enig i, språk og begreper sier mye om hvilket fokus man har.

søndag 23. oktober 2011

Fra administrator til leder

Som jeg nevnte sist har lest om herrene Bjørn Croff og Pål Riis med stor interesse. Begge er omtalt i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2001). Riis er også viet et eget kapittel i Riktig Rektor (Melhus og Dysthe 2010). I dag skal jeg kommentere noen av Croffs poenger, mer om Riis seinere.
Croff forteller i den førstnevnte boka om hans oppfatning av at det før i tida (1995) ikke var noen ledelse i skolen, det var en administrasjon. Jeg tror poenget hans er gyldig også i dag, i alle fall i grunnskolen. Min erfaring, både som lærer, fra kommunenivået og fra rektornivået, tilsier ikke at det er skoleledelsen som har den reelle makta i mange skoler i Norge i dag. Det er fortsatt lærerne, ikke minst gjennom sin sterke fagforening, som setter dagsordenen og som bestemmer retninga i skolen mange steder. De har sjølsagt mye bra å komme med, men fagforeninga er ei fagforening, de skal jobbe primært for sine medlemmer. Rektor skal jobbe primært for sine elever. Faren ved å overlate makta til andre er at ledelsen ved skolen ikke blir ledere, men administratorer.  
Som jeg ser det er dette en av de største utfordringene skoleledere står overfor i dagens situasjon: Skolelederne må slutte med å bare administrerere lærerne, og starte å lede dem. Å være skoleleder i Norge i dag handler i stor grad om å tørre å ta makta.
Og her har Croff og Riis gjort mye forbilledlig. Begge har slåss mot en tung kultur, der endring blir sett på som et onde. De har møtt mye motstand, men har fått til å flytte skolene sine framover, særlig med tanke på det digitale. De har vært modige ledere, som har hatt fokus på elevenes beste, og klart å gjøre skolene sine digitalt kompetente.
I det avsnittet der Croff snakker om at ledelsen ikke har hatt makta nevner han overgangen fra fagledere til avdelingsledere. Altså overgangen til at noen lærere får en annen personalleder enn rektor. Dette har vært en tøff runde i videregående opplæring, som nå også kommer for fullt i grunnskolen. Croff forteller om sterk motstand fra lærerne og fra fagforeninga mot at noen annen enn rektor skal ha personalansvar for lærerne. Dette er noe jeg akkurat nå føler på kroppen. Jeg har direkte personalansvar for alle mine førti ansatte. Dette innebærer at veldig mye av arbeidskapasiteten min går med til personalarbeid. Jeg mener det er en sammenheng mellom dette og poenget til Croff med administrasjon vs ledelse. På min skole skal faglederne fra neste skoleår bli avdelingsledere, og dermed overta mye av personalarbeidet fra meg. Dette ser jeg fram til. Det vil gjøre meg til en mer operativ leder tror jeg. Ikke minst vil jeg klare å følge opp dem jeg fortsatt skal ha personalansvaret for bedre. Og jeg har en intensjon om å følge dem opp mer på det pedagogiske. Og det digitale. Denne prosessen har hos meg, som hos Croff, utløst motstand, særlig fra fagforeninga. Etter at Croff innførte dette ville mange i personalet ikke snakke til han på ett år. Jeg håper og tror mine ansatte ikke reagerer som hans. Og at de vil se at en bedre fordeling av personalansvaret vil føre til at de får tettere oppfølging, ikke minst på det pedagogiske, slik at de kan bli bedre lærere, som igjen kan lære elevene våre mer.  

mandag 17. oktober 2011

E-post fra læreren

I dag fikk jeg e-post fra læreren min i skoleledelse, Kjell Atle. Jeg har blitt oppslukt av den massive mengden oppgaver sjefer, ansatte, foreldre og samfunnet mener en rektor bør gjøre. Og derfor ikke vært den flinke studenten jeg burde vært. Så etter et lite spark bak fra læreren (er det ikke det de er til for?) er jeg i gang igjen. Planen er å følge opp Kjell Atles krav om å 1. Lese pensum 2. Blogge og 3. Kommentere andres blogger.
Punkt 1 er jeg for så vidt i gang med. Jeg har lest i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2001). Fram til side 84 uten å tenne på noe som stod i den. Men så kom intervjuet med to rektorer fra videregående som har gjort ting innafor skoleledelse og IKT som de kan være stolte av; Bjørn Croff (Stovner) og Pål Riis (Ullern). Mer om disse herrene neste gang.
Punkt 2 er jeg i gang med igjen. Skal prøve å blogge litt tettere framover. Målet er det samme som jeg har ellers i livet: kort, men ofte.
Punkt 3 er den store bøygen. Jeg får ikke til å kommentere andre medstudenters blogger, uansett hvilken pålogging jeg bruker. Vi burde bruke et bloggsted der man kan kommentere uten å logge på…eller i alle fall et som ikke er så kresent. Etter tips om å bytte nettleser klarte jeg å kommentere en kveld. Men etter dette har jeg ikke klart det tekniske. Jeg kjenner på hatet og motstanden mot teknikken og datamaskinene og alt som er nytt og annerledes, og kjenner at jeg gremmes over å ikke få det til. Kanskje omtrent som lærerne mine som jeg tvinger til å bruke Outlook og smartboard?

Alle familiens PCer prøver å bli venn med Firefox

Etter at også mor har gitt opp må rektor rive seg i håret av frustrasjon

onsdag 5. oktober 2011

Fjøskrakken

Siden jeg er en bygutt har jeg ikke visst hva en fjøskrakk er. Men for noen få år siden blei jeg fortalt om fjøskrakken av en kommunalsjef med bakgrunn fra bondegård. Kort fortalt er en fjøskrakk en liten stol festa med tre bein festa til rompa di. Den gjør at du kan sette deg ned overalt, du har jo stolen med deg.

Kommunalsjefens poeng var at skoleledere og andre kan jobbe etter fjøskrakkprinsippet. Fjøskrakken min er min bærbare PC. Uansett hvor på skolen jeg er, eller i hvilket kommunalt bygg jeg er (og ideelt sett hjemme, mer om dette seinere) gjør fjøskrakken meg til en operativ skoleleder. Fjøskrakken gjør at skolen kan ledes fra andre steder enn rektors kontor.

Jeg prøver å bruke fjøskrakken til å effektivisere. Noen konkrete tips:
- Jeg skriver alltid referat under møtene. Har en regel for meg sjøl om at referatet skal sendes rett etter møtet (på e-post sjølsagt) = Jeg bruker aldri ekstra tid på å skrive referat
- Jeg skriver enkeltvedtak, for eksempel etter opplæringslovens 9.1, mens jeg har møtet med elev/foresatte/kontaktlærer (sørg for å ha en god mal). På slutten av møtet skriver jeg ut, skriver under og leverer til foresatte = Ikke ekstra tid på å fatte vedtak, trenger heller ikke å sendes i posten
- Tar alltid med meg pcen til møter o.l på Rådhuset. Dukker det opp arbeidsoppgaver som jeg eller skolen skal gjøre, sender jeg e-post til faglederne eller lærerne eller sekretæren om hva de skal gjøre = bruker ikke tid på dette seinere + de kan komme fort i gang med oppgavene 
- Til slutt et hemmelig tips: Under (pålagte) kurs/seminar/opplegg som er kjedelige eller dårlige eller lite matnyttige tillater jeg med å late som jeg noterer, mens jeg i virkeligheten driver skolen fra fjøskrakken.

Fjøskrakken gjør meg til en mer effektiv skoleleder. Tida er verdifull. Ansatte og elever skal få den tida jeg kunne ha brukt til å (rein)skrive referater og fatte vedtak.

onsdag 28. september 2011

Nasjonale prøver

Takk for tilbakemeldinger og kommentarer, registrerer at dere vil høre om innhold, ikke om maskiner og infrastruktur...Skal prøve...men først litt om infrastruktur:

Min nestkommanderende Terje og min nyansatte IT-brannmann Haakon hadde jobba i flere dager for å få Internettet så stabilt som mulig og maskinene på datarommet så friske som mulig til høstens nasjonale prøver. Alt var i orden og sjekka, seinest kvelden før. Men om morran, en halv time før prøvestart forsvant nettet igjen. Etter intensiv innsats og noen nødløsninger fikk mannskapene mine det opp igjen, synderen var en såkalt "swicth" som hadde avgått med døden i løpet av natta. Det blei ikke den store forsinkelsen på gjennomføringa. Men rektor fikk en ny påminnelse på hvorfor han må stå knallhardt på ny infrastruktur for skolen sin i budsjettmøtene framover. 

Pedagogisk bruk: Jeg blei imponert over den nasjonale prøven i engelsk. Artige, konkrete oppgaver - sånne oppgaver bør vi bruke i den ordinære undervisninga også.

Smyger inn litt om maskiner også; femten nye bærbare på plass på skolen - skal straks settes inn i aktiv tjeneste.

søndag 25. september 2011

#Skoleledelse

Jeg er aktiv på twitter http://www.twitter.com/ som @bitust og når jeg har noe å melde om skoleledelse, og ikke har brukt opp mine 140 tegn, bruker jeg hashtaggen #skoleledelse
Andre skolefolk og skoleledere jeg anbefaler å følge på twitter: @toraf @torsto1 @tordlien @avoest og medstudentene @toveelin og @maghak  

lørdag 24. september 2011

En digitalt kompetent skole

Ola Erstad skriver i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011) om digitalt kompetente skoler. Forfatteren beskriver uttrykket som et mål på hvor moden skolen er i sin bruk av det digitale. Han mener at skoler kan være mer eller mindre digitalt kompetente, både med tanke på de digitale læringsmiljøene og gjennom at teknologien støtter utvikling.   

Et eksempel på en svært digitalt kompetent skole finnes hos min tidligere arbeidsgiver; Selbu kommune. Bell skole har kommet svært langt både når det gjelder bruk i administrasjon av skolen og bruk i undervisning. Her har jeg fokus på det administrative:
Bruk av digitale hjelpemidler i ledelse og administrasjon av en skole har potensial til å effektivisere drifta, og dermed frigjøre tid for skolelederen. Tid som kan brukes til det vi alltid vil ha mer tid til; pedagogisk ledelse. På Bell skole er det utstrakt bruk av digitale løsninger: Skolen har elektronisk arkiv, bruker mobilskole http://www.mobilskole.no/ og en rekke andre programmer og løsninger for å drive skolen. Bell har vært aktive i å prøve ut nye versjoner av programmer og har også delt sin kompetanse med andre, både i egen kommune og til andre kommuner.

Skolen har ei hjemmeside, men etter at Selbu kommune innførte samme mal for alle enheter på ei felles kommunal nettside har den blitt klart dårligere. Men skolen er aktiv på facebook, blant annet mange flotte bilder som gir et godt bilde av en skole som er både digitalt og analogt kompetent:
Litteratur: Skoleutvikling og digitale medier, Erstad, O og Hauge, Trond E. (red.),  Gyldendal akademisk 2011

mandag 19. september 2011

Med teknologien i fokus

...er navnet som gis den første fasen den norske skolen gjennomgikk under de siste femten årenes digitale revolusjon i boka Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011). Utfordringene i denne fasen handla om å få maskiner og programvare inn i skolen og å få utstyret til å virke. I tillegg handla den om å øke kompetansen til lærerne.

Den neste fasen som beskrives i boka blir kalt Teknologien, skolen og den pedagogiske praksis. I denne fasen blei det mer fokus på de pedagogiske utfordringene.

Den tredje fasen boka gjør greie for får merkelappen Mot den digitale kompetansen. Denne fasen kjennetegnes av videreutvikling av tidligere satsninger, forbedring av infrastruktur og kompetanse.

Ser jeg på egen skole ser jeg at den største utfordringa vår er ting som var fokus i den første fasen. Denne fasen blir av Erstad i Skoleutvikling og digitale medier tidsfesta til 1996-1999. Vi ligger med andre ord litt etter.

Thomas Kofoed, rektor på Brusetkollen skole, sier i boka Riktig Rektor? (Melhus og Dysthe 2010):
(...)bare tre av tolv (lærer)pc-er som funka. Resten var vrak. Og selv om vi egentlig ikke hadde råd til det, sørget jeg for at det kom inn åtte pc-er (...)   

Jeg er i samme situasjon som Kofoed, flere lærere har ikke en egen pc, og mange av pc-ene er gamle og i dårlig stand. Bare jeg og faglederne har bærbare pc-er. Jeg har adoptert Kofoeds holdning og investert i nye bærbare pc-er til noen av lærerne. Planen er å fase inn bærbare pc-er til alle, i en fart økonomien kan tillate.

Vi har utfordringer knytta til den andre og tredje fasen også, men det er vanskelig å konsentrere seg om disse når det grunnleggende ikke er på plass. I tillegg til pc-mangelen er infrastrukturen en stor utfordring. I går og i dag har skolen vært helt uten nettilgang. Nytt trådløst nett og infrastruktur må også på plass. Det blir en tøff, men nødvendig, prioritering hvis skolen skal utvikles til den digitale læringsarenaen jeg ønsker at den skal være.

En av kommunens modige IT-menn jobber på spreng for å få ungdomsskolen tilbake på nett i dag



Litteratur:


Riktig Rektor?, Melhus og Dysthe 2010, Melhus communication as
 Her plassert på rektors bærbare PC, et moderne og raskt arbeidsredskap

Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge (red) 2011, Gyldendal akademisk

søndag 18. september 2011

Et kasus

Jeg blogger om skoleledelse og IKT. Jobben min er å være rektor på Klæbu ungdomsskole, og det kommer til å bli naturlig for meg å knytte min praksis på skolen til teorien jeg leser om temaet skoleledelse og IKT. Siden skolen min kommer til å være der ting blir gjort og gjennomført i praksis, skal jeg gi en liten presentasjon av den.

Skolen er ungdomsskolen i Klæbu kommune. Kommunen er en nabokommune til Trondheim, Klæbu har det raskest voksende innbyggertallet i Sør-Trøndelag, vi runder straks 6000 innbyggere. Klæbyggene har gått på forskjellige barneskoler; Tanem, Sørborgen og snart den prosjekterte Sletten. Men alle har gått på Klæbu ungdomsskole.

Skolen er bygd på 70-tallet og er påbygd i flere omganger. Vedlikeholdet har vært varierende, og sjølsagt prega av at Klæbu kommune er en av kommunene som i følge KOSTRA bruker minst penger på skole av alle landets kommuner.

I dag har vi 320 elever og ca 40 ansatte (personer, ikke årsverk). IT-situasjonen på skolen er etter  min mening ikke bra nok. På plussida har vi mange smartboard, men vi har store utfordringer, særlig kobla til driftinga av utstyret vi har. Vi har ikke nok PCer til alle ansatte (!) og pcene er stasjonære og av svært varierende kvalitet. Vi har et lite antall bærbare elevpcer, og mange av dem er ute av drift av forskjellige årsaker. I tillegg har vi et datarom med stasjonære pcer som for tida er stengt. Vi har altså et utfordrende utgangspunkt for å gi skolen et digitalt løft.






Dette er bakteppet, og kasuset jeg kommer til å benytte meg av i min blogging om skoleldelse og IKT. Følg med på den spennende fortsettelsen!  

tirsdag 13. september 2011

Foreldremøte

Foreldremøte i går. Jeg snakka til niendetrinnets foreldre om skolens visjon, respektprogrammet, vurdering og skole-hjem samarbeid. Jeg brukte en gammeldags powerpoint vist på Smartboard. Neste runde med foreldremøter blir det å bruke Prezi. Skal utforske dette presentasjonsverktøyet nå framover, satser på å bruke det på noen interne presentasjoner. http://www.prezi.com/

Skoleledelse med fokus på IKT

Min nye blogg skal handle om skoleledelse. Den røde tråden i bloggen skal være IKT i skolen. Jeg vil skrive om arbeidet med IKT i undervisning, administrasjon og omdømmebygging på min skole. Den heter Rektors røst, fordi den skal være nettopp det. Denne rektoren har meninger og tanker om norsk skole, meninger og tanker som ikke alltid er i takt med resten av skolenorge. Jeg skal prøve å sette ting litt på spissen og være litt provoserende og utfordre deg som leser.

På grunn av at denne bloggen  vurderes som en del av mitt studie i skoleldelse ved NTNU vil jeg trekke inn en del teori, og den kommer til å ha kildehenvisninger. Håper dette akademiske fokuset ikke skremmer bort følgere som ikke er en del av skoleledelsesstudiet.