onsdag 28. september 2011

Nasjonale prøver

Takk for tilbakemeldinger og kommentarer, registrerer at dere vil høre om innhold, ikke om maskiner og infrastruktur...Skal prøve...men først litt om infrastruktur:

Min nestkommanderende Terje og min nyansatte IT-brannmann Haakon hadde jobba i flere dager for å få Internettet så stabilt som mulig og maskinene på datarommet så friske som mulig til høstens nasjonale prøver. Alt var i orden og sjekka, seinest kvelden før. Men om morran, en halv time før prøvestart forsvant nettet igjen. Etter intensiv innsats og noen nødløsninger fikk mannskapene mine det opp igjen, synderen var en såkalt "swicth" som hadde avgått med døden i løpet av natta. Det blei ikke den store forsinkelsen på gjennomføringa. Men rektor fikk en ny påminnelse på hvorfor han må stå knallhardt på ny infrastruktur for skolen sin i budsjettmøtene framover. 

Pedagogisk bruk: Jeg blei imponert over den nasjonale prøven i engelsk. Artige, konkrete oppgaver - sånne oppgaver bør vi bruke i den ordinære undervisninga også.

Smyger inn litt om maskiner også; femten nye bærbare på plass på skolen - skal straks settes inn i aktiv tjeneste.

søndag 25. september 2011

#Skoleledelse

Jeg er aktiv på twitter http://www.twitter.com/ som @bitust og når jeg har noe å melde om skoleledelse, og ikke har brukt opp mine 140 tegn, bruker jeg hashtaggen #skoleledelse
Andre skolefolk og skoleledere jeg anbefaler å følge på twitter: @toraf @torsto1 @tordlien @avoest og medstudentene @toveelin og @maghak  

lørdag 24. september 2011

En digitalt kompetent skole

Ola Erstad skriver i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011) om digitalt kompetente skoler. Forfatteren beskriver uttrykket som et mål på hvor moden skolen er i sin bruk av det digitale. Han mener at skoler kan være mer eller mindre digitalt kompetente, både med tanke på de digitale læringsmiljøene og gjennom at teknologien støtter utvikling.   

Et eksempel på en svært digitalt kompetent skole finnes hos min tidligere arbeidsgiver; Selbu kommune. Bell skole har kommet svært langt både når det gjelder bruk i administrasjon av skolen og bruk i undervisning. Her har jeg fokus på det administrative:
Bruk av digitale hjelpemidler i ledelse og administrasjon av en skole har potensial til å effektivisere drifta, og dermed frigjøre tid for skolelederen. Tid som kan brukes til det vi alltid vil ha mer tid til; pedagogisk ledelse. På Bell skole er det utstrakt bruk av digitale løsninger: Skolen har elektronisk arkiv, bruker mobilskole http://www.mobilskole.no/ og en rekke andre programmer og løsninger for å drive skolen. Bell har vært aktive i å prøve ut nye versjoner av programmer og har også delt sin kompetanse med andre, både i egen kommune og til andre kommuner.

Skolen har ei hjemmeside, men etter at Selbu kommune innførte samme mal for alle enheter på ei felles kommunal nettside har den blitt klart dårligere. Men skolen er aktiv på facebook, blant annet mange flotte bilder som gir et godt bilde av en skole som er både digitalt og analogt kompetent:
Litteratur: Skoleutvikling og digitale medier, Erstad, O og Hauge, Trond E. (red.),  Gyldendal akademisk 2011

mandag 19. september 2011

Med teknologien i fokus

...er navnet som gis den første fasen den norske skolen gjennomgikk under de siste femten årenes digitale revolusjon i boka Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011). Utfordringene i denne fasen handla om å få maskiner og programvare inn i skolen og å få utstyret til å virke. I tillegg handla den om å øke kompetansen til lærerne.

Den neste fasen som beskrives i boka blir kalt Teknologien, skolen og den pedagogiske praksis. I denne fasen blei det mer fokus på de pedagogiske utfordringene.

Den tredje fasen boka gjør greie for får merkelappen Mot den digitale kompetansen. Denne fasen kjennetegnes av videreutvikling av tidligere satsninger, forbedring av infrastruktur og kompetanse.

Ser jeg på egen skole ser jeg at den største utfordringa vår er ting som var fokus i den første fasen. Denne fasen blir av Erstad i Skoleutvikling og digitale medier tidsfesta til 1996-1999. Vi ligger med andre ord litt etter.

Thomas Kofoed, rektor på Brusetkollen skole, sier i boka Riktig Rektor? (Melhus og Dysthe 2010):
(...)bare tre av tolv (lærer)pc-er som funka. Resten var vrak. Og selv om vi egentlig ikke hadde råd til det, sørget jeg for at det kom inn åtte pc-er (...)   

Jeg er i samme situasjon som Kofoed, flere lærere har ikke en egen pc, og mange av pc-ene er gamle og i dårlig stand. Bare jeg og faglederne har bærbare pc-er. Jeg har adoptert Kofoeds holdning og investert i nye bærbare pc-er til noen av lærerne. Planen er å fase inn bærbare pc-er til alle, i en fart økonomien kan tillate.

Vi har utfordringer knytta til den andre og tredje fasen også, men det er vanskelig å konsentrere seg om disse når det grunnleggende ikke er på plass. I tillegg til pc-mangelen er infrastrukturen en stor utfordring. I går og i dag har skolen vært helt uten nettilgang. Nytt trådløst nett og infrastruktur må også på plass. Det blir en tøff, men nødvendig, prioritering hvis skolen skal utvikles til den digitale læringsarenaen jeg ønsker at den skal være.

En av kommunens modige IT-menn jobber på spreng for å få ungdomsskolen tilbake på nett i dag



Litteratur:


Riktig Rektor?, Melhus og Dysthe 2010, Melhus communication as
 Her plassert på rektors bærbare PC, et moderne og raskt arbeidsredskap

Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge (red) 2011, Gyldendal akademisk

søndag 18. september 2011

Et kasus

Jeg blogger om skoleledelse og IKT. Jobben min er å være rektor på Klæbu ungdomsskole, og det kommer til å bli naturlig for meg å knytte min praksis på skolen til teorien jeg leser om temaet skoleledelse og IKT. Siden skolen min kommer til å være der ting blir gjort og gjennomført i praksis, skal jeg gi en liten presentasjon av den.

Skolen er ungdomsskolen i Klæbu kommune. Kommunen er en nabokommune til Trondheim, Klæbu har det raskest voksende innbyggertallet i Sør-Trøndelag, vi runder straks 6000 innbyggere. Klæbyggene har gått på forskjellige barneskoler; Tanem, Sørborgen og snart den prosjekterte Sletten. Men alle har gått på Klæbu ungdomsskole.

Skolen er bygd på 70-tallet og er påbygd i flere omganger. Vedlikeholdet har vært varierende, og sjølsagt prega av at Klæbu kommune er en av kommunene som i følge KOSTRA bruker minst penger på skole av alle landets kommuner.

I dag har vi 320 elever og ca 40 ansatte (personer, ikke årsverk). IT-situasjonen på skolen er etter  min mening ikke bra nok. På plussida har vi mange smartboard, men vi har store utfordringer, særlig kobla til driftinga av utstyret vi har. Vi har ikke nok PCer til alle ansatte (!) og pcene er stasjonære og av svært varierende kvalitet. Vi har et lite antall bærbare elevpcer, og mange av dem er ute av drift av forskjellige årsaker. I tillegg har vi et datarom med stasjonære pcer som for tida er stengt. Vi har altså et utfordrende utgangspunkt for å gi skolen et digitalt løft.






Dette er bakteppet, og kasuset jeg kommer til å benytte meg av i min blogging om skoleldelse og IKT. Følg med på den spennende fortsettelsen!  

tirsdag 13. september 2011

Foreldremøte

Foreldremøte i går. Jeg snakka til niendetrinnets foreldre om skolens visjon, respektprogrammet, vurdering og skole-hjem samarbeid. Jeg brukte en gammeldags powerpoint vist på Smartboard. Neste runde med foreldremøter blir det å bruke Prezi. Skal utforske dette presentasjonsverktøyet nå framover, satser på å bruke det på noen interne presentasjoner. http://www.prezi.com/

Skoleledelse med fokus på IKT

Min nye blogg skal handle om skoleledelse. Den røde tråden i bloggen skal være IKT i skolen. Jeg vil skrive om arbeidet med IKT i undervisning, administrasjon og omdømmebygging på min skole. Den heter Rektors røst, fordi den skal være nettopp det. Denne rektoren har meninger og tanker om norsk skole, meninger og tanker som ikke alltid er i takt med resten av skolenorge. Jeg skal prøve å sette ting litt på spissen og være litt provoserende og utfordre deg som leser.

På grunn av at denne bloggen  vurderes som en del av mitt studie i skoleldelse ved NTNU vil jeg trekke inn en del teori, og den kommer til å ha kildehenvisninger. Håper dette akademiske fokuset ikke skremmer bort følgere som ikke er en del av skoleledelsesstudiet.