tirsdag 22. november 2011

Digitale skiller + kommunale sleivspark til fylkeskommunen

På studiet i skoleledelse har jeg lært mye nytt. Blant annet om forskjellen på kommunen og fylkeskommunen. Jeg fikk meg en vekker da jeg fikk se forskjellene på budsjettene i grunnskolen og i videregående opplæring. Ikke minst når det gjelder hvor mye som går til lønn. De videregående skolene kan bruke vesentlig mindre av budsjettene sine til lønn og har dermed muligheter til å investere i teknologi, ikke minst datamaskiner, i en helt annen skala enn oss i grunnskolen.
Ikke bare er det store forskjeller på fylkeskommunale og kommunale skoler. Ser man på KOSTRA-tallene er det åpenbart at det er store forskjeller i skole-Norge. Forskjellene på hvor mye penger kommunene bruker på skole er store. Bor du i en rik kraftkommune er sjansene mye større for at skolen har mange PCer. Kjell Atle Halvorsen skriver om dette i artikkelen IKT i skolen, Ny teknologi – nye lederutfordringer (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). Han understreker at de digitale skillene mellom kommuner, skoler og klasserom utfordrer idealet om et likeverdig nasjonalt skoletilbud. Et av aspektene er skillet mellom kommuner, men også mellom skoler i samme kommune, og skiller mellom klasserom (altså lærerne). Begge de to siste aspektene er særlig interessante i et skolelederperspektiv. Jeg tror ikke det fins en skikkelig digitalt kompetent skole som har en rektor som ikke fokuserer på, og prioriterer, IKT. Flere rapporter peker nå på skolens ledelse for å forklare forskjellene (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). I hvilken grad ditt barn får jobbe med den digitale kompetansen som forskriften Kunnskapsløftet pålegger er altså i stor grad avhengig av skolens ledelse.
Om dagen jobber jeg med Ny GIV, et prosjekt for å forebygge frafall i videregående opplæring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/videregaende-opplaring/nyheter-videregaende---redaksjonelle-art/ny-giv-tiltak-for-bedre-gjennomforing-i-.html?id=612780 . GIV står for Gjennomføring I Videregående opplæring. Kort fortalt går det ut på at vi i ungdomsskolen lager ei gruppe for elever som er i faresonen for å droppe ut av videregående, de får en ekstra innspurt det siste halve året av tiendeklasse. Vi i grunnskolen har jo ikke frafall – alle får vitnemål, her har definitivt videregående noe å lære av oss… Frykt ikke Fylkeskommuner – kommunene kommer for å redde dere! 
Litteratur:
Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar