Riis til egen bak - med ryggen mot framtida

Til tross for at Ullern videregående skole ligger på Oslos mest snobbete vestkant, og at elevgrunnlaget dermed skulle være klassisk dannet og velstående, var skolen i 2000 i trøbbel. Skolen skulle legges ned på grunn av dårlig søkning, uro og trøbbel blant elevene (Melhus og Dysthe 2010).

Inn kom rektor Pål Riis http://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Riis og tok tak i utfordringene. Han blei raskt kjent som en effektiv skoleleder som turte å ta grep. Ett av grepene handla om IKT. Og som så mange andre videregående skoler handla IKT-satsninga blant annet om å gjøre seg attraktiv for elevene (Melhus og Dysthe 2010). Ungdommer liker datamaskiner. Og vil sjølsagt gå på en skole der de får sin egen bærbare PC.

Riis trekker i Riktig Rektor? (Melhus og Dysthe 2010) fram det samme som Bjørn Croff gjør i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2011), viktigheten av å gå fra administrasjon til ledelse. Han forteller om da han jobba på Ulsrud, den første skolen som i følge Riis tok spranget fra administrasjon til aktiv skoleledelse (Melhus og Dysthe 2010). Riis hevder at det fortsatt er rektorer som kun administrerer, en viktig kritikk mot dagens skole. På Ulsrud lærte han mye om å få til kombinasjonen av å lede og å unngå konflikt (Ibid.). Jeg kjenner meg igjen. Det er viktig å skape retning og framdrift, men du kan ikke ta alle kampene. Får du personalet mot deg, har du ingenting. Generalen skal lede angrepet, men følger ikke soldatene etter, er det liten sjanse til å vinne slaget. Og liten sjanse for at generalen skal overleve.  

Riis forteller at han synes pedagogikken der tavla står sentralt, er gammeldags (Erstad og Hauge 2010). Da jeg leste det kom jeg til å tenke på en av mine nyansatte lærere som spurte meg ”Hvorfor er smartboarden bakerst i klasserommet?” Jeg svarte: ”Det der er foran i klasserommet. Det er elevene som sitter feil vei”.

Foran eller bak?

...hver sin smak

Det at elevene er snudd, slik at de sitter med ryggen mot det nye, og med fokus framover mot det gamle, gjør at jeg er redd for at holdninga som Riis refererer til om at det digitale står i veien for at vi skal komme gjennom pensum (Erstad og Hauge 2010), også lever i beste velgående på min skole. Man må velge sine kamper, men kampen om å gjøre skolen min digitalt kompetent skal jeg ta.  

Litteratur:

Riktig Rektor? Melhus og Dysthe 2010, Melhus communication

Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge(red) 2011, Gyldendal akademisk