Budsjettmøte

I norske kommuner jobbes det for tida hektisk med neste års budsjett. Norske rektorer kan deles i to: De som har delegert mye økonomisk ansvar og de som er delegert lite økonomisk ansvar. Sjøl havner jeg i den første kategorien. Og sjøl om jeg etter lærerutdanning og praksis i klasserommet ikke føler meg kompetent til å forvalte et budsjett på over 20 millioner, synes jeg det å forvalte pengesekken sjøl gir meg muligheter. Muligheter som kan gi elevene mer og bedre læring.

Kan jeg slippe unna med å svare ”underbudsjettering” til rådmannens ”overforbruk”? Ikke i min kommune. Og jeg synes, i motsetning til mange rektorkollegaer, at det ikke er rett å snakke om underbudsjettering. Vi jobber med kommunal administrasjon. Jobben vår er å få mest mulig ut av de pengene kommunestyret gir oss. Å si at skolen må få mer penger, på bekostning av andre kommunale satsninger, er politikk, ikke administrasjon.

Pål Riis minner om at det er viktig å sette av penger hvert år til IKT, fordi materiellet ikke holder seg til evig tid (Erstad og Hauge 2011). Hvis jeg skulle holdt meg til det som står på budsjettet mitt for 2010 til innkjøp av datautstyr hadde jeg hatt 1600 NOK å kjøpe for. Nok til en halv bærbar PC til en skole med 40 ansatte og 320 elever. Jeg vil skape en digitalt kompetent skole. Og med full kontroll på budsjettet kan jeg prioritere ned andre ting for å få penger til digitalt utstyr. Uten denne muligheten til å styre pengesekken hadde det ikke vært særlig artig å være rektor.

I min kommune er mye ansvar og myndighet delegert til enhetslederne (et annet ord som ikke er særlig populært blant skolefolk). Det vil si at vi også trekkes med i den kommunale budsjettprosessen. På denne ukas budsjettmøte satt enhetsledere fra kultur og oppvekst (skole og barnehage) sammen for å gjøre tøffe prioriteringer. Det er lett å si hva man bør bruke mer penger på. En av tingene vi var enige om at vi ville at rådmannen skulle prioritere i sitt budsjettforslag til politikerne, var et skikkelig digitalt løft. Det er ikke bare ungdomsskolen i min kommune som har digitale utfordringer. Vi blei sjølsagt utfordra på hva vi ville kutte i for å få til dette. Et digitalt løft er nødvendig for oss. Hva er det verdt? Å stenge bassenget? Færre lærertimer? Færre funksjonstillegg på lønna til lærerne? Mindre administrasjonsressurs i skole og barnehage? Kutte leirskolen? Færre hender i barnehagen?

Litteratur:

Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge(red) 2011, Gyldendal akademisk