Logger av blogger

I skolen synes jeg ofte vi starter med nye prosjekter og at vi sjelden avslutter dem. Satsninger dør liksom ut av seg sjøl når det kommer for mange nye prosjekter og satsningsområder. Jeg prøver å avslutte ting på min skole, ikke bare sette i gang nye prosjekter. Punktum og avslutning er viktig. Jeg skal prøve å avslutte min karriere som blogger (i alle fall for denne gang) på en ordentlig måte også.

Neste uke skal jeg på ny samling i studiet i skoleledelse. Da skal det ikke handle om IKT, men om ledelse av skoler i utvikling. Gleder meg til å lære mer som kan gjøre meg til en bedre skoleleder slik at elevene jeg har ansvaret for får en bedre skole. Og jeg gleder meg til å se igjen mine medstudenter som har inspirert meg til å bli en mer digital skoleleder. Skal ikke legge fra meg det digitale helt sjøl om det ikke er tema for samlinga; følg med på twitter #skoleledelse

Takk for følget og mange gode og tankevekkende kommentarer. Sees i RL snart!

Helt til slutt en spesiell takk til min kjære hp elitebook som trofast har fulgt meg gjennom jobb og studier den siste tida. Uten deg hadde ikke dette vært mulig.

Digitale skiller + kommunale sleivspark til fylkeskommunen

På studiet i skoleledelse har jeg lært mye nytt. Blant annet om forskjellen på kommunen og fylkeskommunen. Jeg fikk meg en vekker da jeg fikk se forskjellene på budsjettene i grunnskolen og i videregående opplæring. Ikke minst når det gjelder hvor mye som går til lønn. De videregående skolene kan bruke vesentlig mindre av budsjettene sine til lønn og har dermed muligheter til å investere i teknologi, ikke minst datamaskiner, i en helt annen skala enn oss i grunnskolen.

Ikke bare er det store forskjeller på fylkeskommunale og kommunale skoler. Ser man på KOSTRA-tallene er det åpenbart at det er store forskjeller i skole-Norge. Forskjellene på hvor mye penger kommunene bruker på skole er store. Bor du i en rik kraftkommune er sjansene mye større for at skolen har mange PCer. Kjell Atle Halvorsen skriver om dette i artikkelen IKT i skolen, Ny teknologi – nye lederutfordringer (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). Han understreker at de digitale skillene mellom kommuner, skoler og klasserom utfordrer idealet om et likeverdig nasjonalt skoletilbud. Et av aspektene er skillet mellom kommuner, men også mellom skoler i samme kommune, og skiller mellom klasserom (altså lærerne). Begge de to siste aspektene er særlig interessante i et skolelederperspektiv. Jeg tror ikke det fins en skikkelig digitalt kompetent skole som har en rektor som ikke fokuserer på, og prioriterer, IKT. Flere rapporter peker nå på skolens ledelse for å forklare forskjellene (Halvorsen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). I hvilken grad ditt barn får jobbe med den digitale kompetansen som forskriften Kunnskapsløftet pålegger er altså i stor grad avhengig av skolens ledelse.

Om dagen jobber jeg med Ny GIV, et prosjekt for å forebygge frafall i videregående opplæring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/videregaende-opplaring/nyheter-videregaende---redaksjonelle-art/ny-giv-tiltak-for-bedre-gjennomforing-i-.html?id=612780 . GIV står for Gjennomføring I Videregående opplæring. Kort fortalt går det ut på at vi i ungdomsskolen lager ei gruppe for elever som er i faresonen for å droppe ut av videregående, de får en ekstra innspurt det siste halve året av tiendeklasse. Vi i grunnskolen har jo ikke frafall – alle får vitnemål, her har definitivt videregående noe å lære av oss… Frykt ikke Fylkeskommuner – kommunene kommer for å redde dere! 

Litteratur:

Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009

Skepis, halleluja og hykleri

I artikkelen IKT i skolen, Ny teknologi – nye lederutfordringer (fra Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009) skriver Kjell Atle Halvorsen blant annet om synet på teknologi som en trussel i stedet for en mulighet. Han hevder at synet på teknologien som en trussel (blant det pedagogiske personalet) står i skarp kontrast til den statlige retorikken. Jeg hører på både gutta på gølvet og den statlige retorikken, og min empiri stemmer overens med Halvorsens påstand.

Er det så noen grunn til teknologiskepsisen blant lærere? Da de første datamaskinene kom inn i norske skoler mobiliserte lærernes fagforeninger mot det nye – sannsynligvis var man redd for ei framtid der datamaskinene skulle overta helt for læreren. I dag ser vel ingen på det som særlig realistisk at datamaskinene skal overta helt for læreren. Datamaskiner kan ikke bygge relasjoner, de kan ikke løpe etter elever og de kan ikke trøste eller gi gode menneskelige råd. Jeg tror ikke lærerne er redde for at datamaskinene skal gjøre dem overflødige, sjøl om fagforeninga fortsatt er klar på at økt lærertetthet må prioriteres foran IKT-investeringer i verdens lærertetteste land (jada, unntatt Luxemburg). Men skepsisen er forståelig. Mange av de tekniske løsningene er ikke gode nok ennå, og det er blitt gjort mange feil med å la teknologiskeptikere prøve ut ting som ennå ikke virker godt nok. Et eksempel fra min skole er fraværsføringa. Vi bruker Visma skole som skoleadministrativt system. Jeg vil si at fraværsføringa i dette programmet i beste fall er kronglete. Det krever mange klikk og en del inn og ut for å få ført fraværet. I tillegg er programmet ustabilt, brukerne detter stadig ut. Da de fleste ikke har bærbare pcer må lærerne allikevel skrive opp hvem som er borte for hånd i klasserommet, før de kan føre inn fraværet på plassen sin. Jeg skjønner at lærerne lengter tilbake til klassedagboka. Dette er et eksempel på at teknologien innebærer dobbeltarbeid.  Dobbeltarbeid fører til frustrasjon, og i dette tilfellet økt teknologiskepsis.

Hva så med den statlige halleljua-retorikken? IKT har kommet for å bli. Spørsmålet er vel ikke lengre om man lærer mer av bruk av teknologi. Teknologien preger samfunnet i så stor grad at man vil være hjelpeløs uten å ha lært seg å bruke den. Det er naturlig at læreplanen stiller krav om at elevene skal kunne bruke digitale verktøy i skolen. Men skoleeiere må følge opp, både med penger til investeringer og ikke minst gjennom gode støttefunksjoner, som for eksempel brukerstøtte på telefon. Så lenge staten stiller krav og skoleeiere ikke følger opp kan vi ende opp med Nils Brunssons (1995) funn fra offentlig sektor i Sverige; hykleri blir løsninga for å få arbeidet til å gå (gjengitt av Irgens i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009). Lærerne tilpasser det nye til sin gamle måte å drive undervisning på, rektorene vil ikke se hva som skjer, slik at de kan fortsette å si at vi gjør alt vi skal uten å lyve. Hykleri blir en organisatorisk strategi når det er vanskelig å oppfylle kravene ovenfra (Ibid.).

Halvorsen (i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2009) skriver at synet på teknologien som en trussel mer enn en mulighet kan føre til at man griper til nødløsninger som å forby mobiltelefoner og stenge internettsider. Er dette eksempler på at skolen har lav digital kompetanse, har min egen skole kommet kort. Mobiltelefoner er strengt forbudt, de blir konfiskert ved bruk, foresatte må hente telefonen på skolen. Dette er sjølsagt en tøff regel i 2011, som fører til at lærerne virkelig får testet sine ferdigheter som grensesettere. Utfordringene med tanke på lik praksis er også åpenbare, mange vegrer seg for å ta fra ungdommene det kjæreste de har. Å stenge facebook lokalt er også en levende diskusjon på min skole. Jeg ser for meg at dette vil vrike som merkelige problemstillinger om noen år.

Litteratur:

Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009

Pensumliste

Det er på tide å levere inn pensumlista for denne modulen i studiet i skoleledelse. Jeg satser på å slippe unna med å levere den som et blogginnlegg. Kan jo være interessant for andre enn læreren min i skoleldelse å se hva jeg har lest/skal lese om skoleledelse og IKT.

I denne boka; Kompetent Skoleledelse, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2010 har jeg lest artikkelen Kompetent klasseledelse -ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom av Kjell Atle Halvorsen

I Skoleledelse - betingelser for læring og ledelse i skolen, Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.), Tapir akademiske forlag 2009, har jeg i denne modulen brukt artiklene IKT i skolen av Kjell Atle Halvorsen og På veg mot digital kompetanse? av Carl F. Dons. 

Dette er kompendiet til studiemodulen IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling fra masterstudiet i skoleledelse ved NTNU. Utgitt av NTNU i 2011. Det inneholder artiklene nedafor:

Kanskje ikke leselig for alle bloggfølgere...  

Dette er hovedboka i modulen: Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge (red.), Gyldendal 2011. Ikke alt var like spennende. 

 Det er jo det som er spørsmålet. Riktig Rektor? Melhus og Dysthe, Melhus communication 2010

SimPrincipal

Naboen min er helikopterpilot. To ganger i året må han dra til England for å fly i en helikoptersimulator. Å trene i en simulator er trygt, han slipper å styrte på ordentlig hvis han gjør noe feil. Å lede en skole er, på lik linje med å fly helikopter, et stort ansvar. Rektorer burde også trene i en skolesimulator. Kanskje særlig før vi blir rektorer. Tenk hvis noen kunne laget en realistisk digital skolesimulator. Det kunne vært et fantastisk verktøy i utdanninga av skoleledere.

Det finnes dataspill som handler om ledelse av offentlige virksomheter, for eksempel Theme Hospital http://no.wikipedia.org/wiki/Theme_Hospital . I dette spillet styrer du et sjukehus. Du må ansette leger, sjukepleiere og vaktmestere. Du må forhandle med fagforeninga. Du må sørge for å gi personalet etter- og videreutdanning. Utstyr må kjøpes inn og du må gjøre pasientene friske, alt sjølsagt innafor budsjettramma. Det er ikke vanskelig å se for seg at spillet godt kunne handla om en skole i stedet for et sjukehus. Og at et slikt spill kan være et grunnlag for å lage en realistisk digital skolesimulator der framtidige skoleledere kan prøve seg fram uten fare for å drite seg ut på ordentlig.

Det finnes seriøse skolesimuleringsprogram, men de er for lærere. Se for eksempel på SimSchool http://www.simschool.org/. En spennende klasseromssimulator for lærerstudenter.

Skole og dataspill – på tide å begrave gammelt fiendskap?

På høstens personalseminar hadde jeg delt de ansatte inn i grupper etter alder. De eldste tok opp følgende tema i plenum: Hva kan skolen lære av dataspill? Et herlig innspill, som jeg har fått ytterligere belyst etter å ha lest Gees artikkel Are Video Games good for learning? (2006) og Hoff og Halvorsens artikkel Mye står på spill (2011).

Svaret på spørsmålet til veteranene mine er åpenbart: En hel del. Dataspill holder på konsentrasjonen til spilleren i timevis. De gir fortløpende tilbakemeldinger, og vurderinga er normativ underveis og summativ til slutt. Vurdering for læring har spillutviklere vært gode på lenge. 

Elever som spiller dataspill opplever mestring og at de får raske tilbakemeldinger (Hoff og Halvorsen 2011). Elevene opplever at de tilegner seg kompetanse som er relevant for skolen og som de seinere vil få bruk for i yrkeslivet (Ibid.). Elever jeg har som spiller (heretter kalt Gamere) trekker fram noe av det samme. Særlig trekker de fram at de blir flinkere i engelsk. Denne oppfatninga får støtte av lærerne mine og elevenes foresatte. Grunnen til at jeg har snakka med foreldrene til mange av Gamerne mine er de mer negative sidene av spillinga. Flere av Gamerne er svært gode i engelsk, men bruker engelsktimene til å ta igjen søvn etter nattas maratonspilling. Fokuset på min skole er, som mange steder ellers, at dataspill er negativt. Men det finnes de som ser annerledes på det – innspillet fra veteranene mine på personalseminaret er et eksempel. Og rektors røst melder det samme som Hoff og Halvorsen (2011): Både skolen og elevene vil tjene på at skillet mellom skolen og spillverdenen bygges ned.

Vi kan godt forske på, og prøve å gjøre undervisninga mer lik, dataspillenes mekanikk. Vi har nok noe å hente her. Men jeg tror også at vi kan tjene mye på å la elevene spille. Men for å maksimere læringa, og kanalisere den mot de læringsmålene vi vil at elevene skal nå, må det lages spill som handler om læreplanens mål. Det finnes pedagogiske spill, men de er lysår unna de kommersielle spillenes motorer, historieoppbygging og kompleksitet. De er laga av pedagoger og forlagsfolk, ikke fullblods spillutviklere. Her finnes et stort marked for spillselskapene. Skolen trenger spill med like god spillbarhet som kommersielle spill, der målet er at elevene skal jobbe med kompetansemål fra læreplanen.    

Jeg har sjøl spilt mye, og mener at dette gjør meg til en bedre skoleleder. Mer skoleledere og spilling neste gang.

Litteratur:

Are Video Games Good for Learning? Gee, J.P (2006) Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy 3/2006. Henta fra kompendiet til Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011

Mye står på spill. Kan man lære noe av dataspill? Hoff, S. og Halvorsen K.A (2011). Under publisering. Henta fra kompendiet til Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011

Digitalt fravær

Det digitale glimrer noen ganger med sitt fravær i skolen. Men det er ikke det dette blogginnlegget skal handle om. Det skal handle om rutinene administrasjonen har ved ansattes fravær ved min skole.

Modulen denne bloggen er vurderingsgrunnlaget på i skoleledelse heter IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. På både samlinga og i litteraturen savner jeg administrasjonen. Å være skoleleder handler i stor grad om administrasjon. En av de administrative oppgavene, hatet og fryktet blant skoleledere, er vikarinnkallinga. Eller fraværet som vi kaller det i mi ledergruppe.

Fraværsarbeidet hos oss baserer seg særlig på ett digitalt hjelpemiddel, det gode gamle programmet Excel. Rutinene for fravær ved sjukdom er som følger:

Den i ledelsen som har fraværet tar i mot telefonen (ansatte må ringe) og fyller ut starten på ei egenmelding (papir). Egenmeldinga legges i hylla til arbeidstakeren, som seinere fyller ut og legger den i hylla mi. Derfra sjekker jeg egenmeldinga og legger den i hylla til kontorkonsulenten, som registrerer fraværet i kommunens fraværssystem (digitalt). Egenmeldinga scannes inn i (det digitale) personalarkivet.

For å ha kontroll med dette har vi et Exceldokument som heter egenmeldinger, der den som mottar telefonen skriver inn at han har lagt egenmeldinga i hylla til den ansatte. Det kvitteres også her når den er levert tilbake til administrasjonen. Begrunnelsen for denne rutinen er kontroll med egenmeldingene, altså at de kommer tilbake når vi har lagt dem i hylla til arbeidstakeren.

Deretter skrives navnet på den som er borte, og undervisningstimene, inn i vikaroversikten, et Exceldokument. Her fyller vi inn hvem som dekker opp timene eller hvilke grupper/klasser som slås sammen. Å få dette på plass er det virkelige arbeidet. Her har vi tre i ledelsen litt forskjellig stil og vi har egentlig ikke noen bestemt måte å gjøre det på. Tilfeldige møter i gangen, gå inn til de som drikker kaffe på personalrommet, forfølge lærere inn på do, e-post, telefon og sms – alt er lov for å få dekt opp fraværet.

Timer som tas ekstra skrives inn i et annet Exceldokument som heter fag og timefordeling. Det er viktig å følge med på at lærerne ikke får for mange eller for få timer. På grunn av økonomien, men også for å forebygge opprør. En del lærere har ikke alle timene sine lagt ut på timeplanen, og vi prøver først med disse lærere. Vi har ikke noe vikarbudsjett, systemet vårt baserer seg på å bruke lærerne med ”underposter” og ikke minst på fleksible lærere som strekker seg langt gjennom å slå sammen grupper og klasser for å få kabalen til å gå opp. Inspeksjoner dekkes opp etter dugnadsprinsippet, her må også ledelsen ta sin del av belastinga.

 I oppdekkinga må vi sjølsagt bruke timeplanene, et Exceldokument, med alle timeplanene. Dette er et viktig arbeidsdokument for å kunne se hvem som er ledige på hvilke tidspunkt.

Når en person er på plass i klasserommet til den fraværende læreren har jeg ofte fire-fem Exceldokument liggende oppå hverandre på PCen.

Å ha fraværet er et stort, ansvarsfullt og ikke minst utakknemlig arbeid. Jeg har en mistanke om at vi har noe å gå på med tanke på å gjøre det mer effektivt. Er det noen lesere som har meninger? Er dette effektivt nok? Finnes det bedre praksis på dette feltet der ute?