Fra administrator til leder

Som jeg nevnte sist har lest om herrene Bjørn Croff og Pål Riis med stor interesse. Begge er omtalt i Skoleutvikling og digitale medier (Erstad og Hauge 2001). Riis er også viet et eget kapittel i Riktig Rektor (Melhus og Dysthe 2010). I dag skal jeg kommentere noen av Croffs poenger, mer om Riis seinere.

Croff forteller i den førstnevnte boka om hans oppfatning av at det før i tida (1995) ikke var noen ledelse i skolen, det var en administrasjon. Jeg tror poenget hans er gyldig også i dag, i alle fall i grunnskolen. Min erfaring, både som lærer, fra kommunenivået og fra rektornivået, tilsier ikke at det er skoleledelsen som har den reelle makta i mange skoler i Norge i dag. Det er fortsatt lærerne, ikke minst gjennom sin sterke fagforening, som setter dagsordenen og som bestemmer retninga i skolen mange steder. De har sjølsagt mye bra å komme med, men fagforeninga er ei fagforening, de skal jobbe primært for sine medlemmer. Rektor skal jobbe primært for sine elever. Faren ved å overlate makta til andre er at ledelsen ved skolen ikke blir ledere, men administratorer.  

Som jeg ser det er dette en av de største utfordringene skoleledere står overfor i dagens situasjon: Skolelederne må slutte med å bare administrerere lærerne, og starte å lede dem. Å være skoleleder i Norge i dag handler i stor grad om å tørre å ta makta.

Og her har Croff og Riis gjort mye forbilledlig. Begge har slåss mot en tung kultur, der endring blir sett på som et onde. De har møtt mye motstand, men har fått til å flytte skolene sine framover, særlig med tanke på det digitale. De har vært modige ledere, som har hatt fokus på elevenes beste, og klart å gjøre skolene sine digitalt kompetente.

I det avsnittet der Croff snakker om at ledelsen ikke har hatt makta nevner han overgangen fra fagledere til avdelingsledere. Altså overgangen til at noen lærere får en annen personalleder enn rektor. Dette har vært en tøff runde i videregående opplæring, som nå også kommer for fullt i grunnskolen. Croff forteller om sterk motstand fra lærerne og fra fagforeninga mot at noen annen enn rektor skal ha personalansvar for lærerne. Dette er noe jeg akkurat nå føler på kroppen. Jeg har direkte personalansvar for alle mine førti ansatte. Dette innebærer at veldig mye av arbeidskapasiteten min går med til personalarbeid. Jeg mener det er en sammenheng mellom dette og poenget til Croff med administrasjon vs ledelse. På min skole skal faglederne fra neste skoleår bli avdelingsledere, og dermed overta mye av personalarbeidet fra meg. Dette ser jeg fram til. Det vil gjøre meg til en mer operativ leder tror jeg. Ikke minst vil jeg klare å følge opp dem jeg fortsatt skal ha personalansvaret for bedre. Og jeg har en intensjon om å følge dem opp mer på det pedagogiske. Og det digitale. Denne prosessen har hos meg, som hos Croff, utløst motstand, særlig fra fagforeninga. Etter at Croff innførte dette ville mange i personalet ikke snakke til han på ett år. Jeg håper og tror mine ansatte ikke reagerer som hans. Og at de vil se at en bedre fordeling av personalansvaret vil føre til at de får tettere oppfølging, ikke minst på det pedagogiske, slik at de kan bli bedre lærere, som igjen kan lære elevene våre mer.